Friidrett: Reisebrev fra St.Olavsloppet 2025

Vel hjem fra Østersund etter 3 dager "på kjøret"! Her er et lite sammendrag fra turen.

Som vanlig fikk vi en flott og innholdsrik reise med masse gode minner å ta med oss videre.

Årets store prestasjon var egentlig å fullføre 2 lag med svært få løpere. Vi endte opp med 18 løpere totalt, der 15 startet torsdag, 12 løpere fredag og kun 10 løpere på den lange turen fra Åre til Østersund på lørdag!

Vi meldte tidlig på 2 lag i håp om at løpebølgen vi er inne i også ville dryppe på deltakelsen under St.Olavsloppet. Men der lyktes vi ikke, og vi måtte ta grep for å klare å gjennomføre:

• vi byttet klasse på vårt Lag1 til Ultra5, som betyr at 5 løpere gjennomfører hele stafetten
• Lag2 løp kortversjonen av stafetten (210km) som betyr noe kortere dager

Ved å binde opp få løpere på lag1 sikret vi nok robuste løpere til at vi kunne fullføre begge lagene. Sterke løpere som Una, Eirik og Odd, som normalt ville blitt plassert på lag1, gjorde i stedet grove jobber for at vi kunne lykkes med lag2. Vi tenker lag2 er så viktig for videre rekruttering at det er verdt å jobbe for.

Jeg tror jeg kan si på vegne av alle at alle sitter igjen med en godfølelse om at vi har bidratt, på alle vis, for at vi skulle lykkes. Låpp inneholder alle typer følelser, og de sterkeste følelsene kommer når vi virkelig må jobbe sammen for at vi nå målet. Mange av oss var på stålet, og da blir det så sterkt. Vi løp mye, og vi stresset mye for at alle skulle være på riktig plass til riktig tid, og alle fikk med seg både klær og biler videre, samtidig som vi heiet hverandre fram. Alle gir mye av seg selv, og får mye tilbake. Sosialt, mestring, lagfølelse. Vilt kult!

Ønsker å takke alle årets deltakere for knall innsats og fantastisk selskap. Dette ble en kjempeopplevelse igjen! Spesiell takk til familien Wahl for tidlig interesse og entusiasme, og oppofrende innsats underveis. Uten de har det ikke blitt tur i hele tatt i år. Takk til Tore, som ble den siste brikken som skulle til for at ultra-laget kunne løpe i grei fart og ikke bare jogge for å fullføre. Om vi andre skulle ha fordelt hans etapper oppå det vi ellers løp ville det blitt seigt. Alternativet var å stjele fra Lag2, og det ville skapt problemer der igjen. Såpass skrapt var vi med løpere. Og ikke minst veldig stas at Edvard og Magnus fikk oppleve litt St.Olavslopp. Vi på ultralaget brukte stort sett dagene på mye løping / mat / drikke / hvile / kjøring, men jeg prioriterte å være supporter når de skulle løpe 🤩 Kanskje blir de med på hele turen neste år?

Årets låpp sitter igjen som positive sider i minneboka, men om vår deltakelse på stafetten skal ha noen framtid så må det omfavnes i langt større grad av vårt løpemiljø. Hele poenget med slike turer er at det skal være samlende og knytte bånd, som hjelper oss mye på det å stå i treninga. Akkurat der er St.Olavsloppet noe helt unikt. Ingen andre løpsarrangement funker for alle aldersgrupper og alle nivå slik denne stafetten gjør. Det varmer selvfølgelig å høre fra mange at "NESTE ÅR BLIR Æ ME", men det hører vi hvert år etter Låpp. Vi må bare ta med oss denne entusiasmen inn i 2026.

💚 LETS MAKE LÅPP GREAT AGAIN 💚