St.Olavsloppet 2016

Her er et referat fra friidrettsavdelingas store sommereventyr på landeveien.

Får bare beklage at sammendraget fra årets St.Olavslopp er noen måneder forsinket... Men kanskje kan det være fint å tenke tilbake til årets store opplevelse, nå på svarteste vinteren, for å glede seg til neste års begivenheter! Det er nå framover at det beste grunnlaget bygges....

I hvert fall, stor stas var det når Håkon Moe Berg, Haakon Oddebug og Åse Hansen løp hvert sitt lag i mål på Trondheim torg på en lørdag ettermiddag i tidlig juli, på henholdsvis Kyrksæterøra IL Lag1, Lag2 og Damer, under årets St.Olavslopp. Ja, det er helt sant, vi hadde 3 lag på stafettens siste dag. Ganske kult! Lag1 og Lag2 var med hele veien fra Østersund, men siden vi hadde ganske mange løpere tilgjengelige siste dagen så meldte vi på et ekstra en-dagers-lag, bestående av KUN damer.

Nær perfekte forhold hele veien. På enkelte etapper var det imidlertid litt for varmt for oss trøndere, men gav uansett mye mer trivsel enn om det skulle vært regn og surt.

Onsdag, Østersund - Åre

Kristian H Sødal debuterte på St.Olavsloppet på vårt 2.lag ved å løpe 1.etappe ut fra Østersund. Han åpnet helt klart for fort, undertegnede som syklet bak tok han igjen etter en km, og på spørsmål på "hvordan går det?" kom svaret "bra, men vanskelig å puste". Kristian klarte å roe ned og fullførte sin etappe på en fin måte.

Åse tok over pinnen og løp motbakkene opp til Ås, der hennes gammelonkel Ole førte pinnen videre. Ny debutant, 9-åringen Daniel Rosøy, løp en god etappe fra Grønengen til Krokom, der Mary sto klar. Håvard Axelsen sendte vi ut i de svenske skoger. Ingrid Vuttudal debuterte på Loppet med å løpe 2 etapper på til sammen 13 km, og var en viktig brikke gjennom hele stafetten for at vi skulle klare å komme i mål. Som vi ser på bildet, alltid like blid!

Lena passerte pinnen videre til Hege ved Glösa.

Vår tidligere verdensmester på ski, Berit, viste at hun fortsatt er en meget habil løper, og løp 2 etapper i imponerende fart, i sterk varme og solide bakker. Knut Ove stilte sporty opp på langetappen fra Mörsil til Jërpen, hvor sønn Tor Andre fortsatte til kirka i Undersaker. 1.laget startet forøvrig i ei pulje 1,5 timer senere enn 2.laget, og Knut Ove fikk æren av å bli tatt igjen av 1.laget på sin etappe....

Etter ansiktsuttrykkene å bedømme er det kanskje mest gøy å løpe på 2.laget??

Juniorene Iver og Sivert fortsatte i varmen. Her er Sivert i god fart på vei ut av veksling Undersaker.

I Åre tok vi imot en sliten Håvard, som totalt slet seg gjennom mer enn 15 km i løpet av dagen. En hederlig 117.plass av 170 lag er habilt av et 2.lag!

Rett og slett en fantastisk sommerdag! Mens vi venter på å sende Brynjar og Hege ut på tur til Slåtte, på henholdsvis 1.lag og 2.lag, tar vi oss tid til et stemningsbilde. Brynjar, Åse, Geir og Fredrik.

1.laget startet i pulje 4, dvs nest raskeste pulje. Vi prøvde å ha best mulig lag ut fra start, slik at vi kunne ha kontakt med teten i pulja så lenge som mulig. Artig for oss som liker å konkurrere! Dagsetappen til Åre er lang, og flere måtte utfordre egne grenser på hvor langt man vil løpe, for å klare å komme i mål, heriblant undertegnede som løp 3 etapper (totalt 2 mil). Også Geir passerte 15 km (2 etapper). Når det gjelder Geir så insisterte han på forhånd ganske hardnakket om at tidsestimatet på hans første etappe (satt til 3.35) var altfor ambisiøst, og "æ e færdi me sånne tide!", men fasiten ble 3.37, så det var ikke fullgæli likevel :D Som vanlig god løping av våre skijuniorer Tore, Jonas og Brynjar. Tøffest var kanskje etappen til Knut Ole Solligård, som løp helt fra Jerpen til Undersaker by (13 km), slakk motbakke, der dagen var på det varmeste, 26 grader er godt over komforttemperaturen for oss trøndere...

Fredrik Owren, Ingebrigt V Gravdal og Ole-Kristian Mellemsether debuterte på 1.laget med gode løp i varmen.

Laget kom til slutt på en meget pen 17.plass. En flott start på stafetten.

Herlig innsats av begge lag! Men forhåpentligvis får vi med oss flere løpere til neste år :-)

Torsdag, Åre til Sandvika

Fjellet viste seg fra sin beste side under årets Låpp, med fin temperatur og medvind. Det har mye å si for trivselen!
For 2. laget løp ungguttene Kristian og Daniel de første etappene ut fra Åre, på en kontrollert og fin måte. Orkdalingen Knut Ove førte pinnen videre til golfbanen, der Åse var klar for nye motbakker. Strekket golfbanen-Bodsjøbrenna er heldigvis fordelt på 2 etapper når vi løper retning mot Trondheim, og Ingrid fortsatte på del 2.
De sprekeste får naturlig nok de tøffeste utfordringene. Ingebrigt løp godt opp bakkene til Stalltjærnsgropen.

Her fikk vi tilført friske føtter fra Øra, og Haakon Oddebug fikk sin Låpp-debut med en veldig god etappe til Åsån. Ragnhild og Tore gjorde innhopp på 2.laget, før Geir Morten løp den tøffe langetappen til Sandvika (som avsluttes med mer enn 200 høydemeter ned!).

1.laget ledet sin startpulje etter 1.etappen til Ole Arnold, og Eirik klarte å henge såpass godt med på neste etappe at Brynjar kunne hente inn forspranget igjen på 3.etappe. Vil tro Knut Ole fikk en betydelig bedre opplevelse av sin etappe enn dagen før, med både mer humane temperaturer og lettere løype :-) Både Jonas og Tore gjorde muligens sine beste løp den dagen med solid motbakkeløping. Imponerende løping var det også av juniorene Iver og Fredrik. For øvrig lite å utsette på stilen til Iver...

Geir fikk æren av å løpe den tøffe sisteetappen ned til Sandvika, her fikk han nok en gang vist sine råe utforegenskaper. Vi gjorde vår beste dagsetappe med en sterk 14.plass, og rykket opp til 16. plass i sammendraget.

Fredag, Sandvika til Levanger

Når vi løper i retning mot Trondheim så bikker det gjerne nedover på fredagen. Ingebrigt startet dagen for 2.laget på Sandvika med småpene 4.08 min/km. Ole-Kristian og Håvard puffet vi utfor de verste nedoverbakkene, før Tore steppet inn på ny 2.lagstur. Lena var glad for sin korte etappe (hun ble skånet litt før lørdagens noe tøffere tur). Mary sendte vi ned Østnesbakken (som er ganske brutal). Ingrid fortsatte i kjent stil ned til Stiklestad. Så var det duket for 3 nye debutanter; May-Grethe fikk kremetappen ned til Verdalsøra, Håvard Mostad opp til Mule og 11-åringen Roy Ståle tok vi imot i Levanger. Alle nevnt ingen glemt.

Nok en gang åpnet Ole Arnold showet på 1.laget, og vekslet som nr 2 i pulja, like bak Meråker. Når man liker å konkurrere er det skikkelig artig å løpe startetappen..

Jan Ståle og Geir imponerte nok en gang med god nedoverbakkeløping før Ole Arnold tok over igjen og plukket flere lag. Jonas fortsatte i høyt tempo, før vår yngste 1.lagsløper Håkon Moe Berg (10 år!) imponerte i den vanskelige etappen ned Østnesbakkene til Leirådal.

Brynjar løp en knallgod etappe ned til Stiklestad (med Eirik på slep på sykkel som storkjefta motivasjon), og vi lå vel først i pulja igjen ved veksling.

Lenge siden noen på KIL har løpt ned til Verdalsøra fortere enn Ragnhild. Håvard kom med friske føtter og løp opp til Mule, før vi tok imot Marit i Levanger (som løp sin beste låpp-etappe på mange år!). Det var jevnt mellom laga i mål, så selv om vi kom på 21.plass for dagen så beholdt vi 16.plassen i sammendraget.

Lørdag, Levanger - Trondheim torg

Ingebrigt var årets motbakkesjef på 2.laget, og var dermed en naturlig brikke på etappen opp fra Levanger. I hard motvind fikk han god konkurranse i Ingrid, som løp for damelaget, en kamp ingen ville tape. Og når Åse og Roy Ståle passerte Skogn Folkehøgskole (der vi overnattet) på neste etappe så så det sånn ut:

Roy Ståle fikk et lite overtak (til Åse sitt forsvar så sparte hun litt krefter til sin siste etappe senere på dagen), som 2.laget beholdt resten av dagen, og sendte ut Håvard Mostad ved Ronglan. Andrereisgutt Endre tok over ved Åsen, mens Håvard Axelsen fikk bryne seg på den tøffe skogsveien over til Fættenfjord. Da var det duket for nok en debutant, gullgraver Asle Hammerdal som løp den ikoniske etappen til Steinvikholmen. Rikard Hageskal (også debutant) fortsatte over til Framnes. Flott at debutanter får oppleve Steinvikholmen, rett og slett et kjempefint sted! Knut Ove returnerte fra Sverige og tok med seg stafettpinnen inn til Stjørdal. Vi var vel ikke overbefolket på 2.laget denne dagen heller, så Håvard Mostad fikk slite seg opp til Gevingåsen på sin 2. etappe (siden Magnus dessverre var syk). Der sto Geir Morten klar for heftige nedoverbakker til Hommelvik, via den nye flotte sløyfa som går langs sjøkanten. Ole-Kristian var naturlig 1.valg til å løpe dagens lengste etappe. De som er mest ivrig på fellestreninger blir gjerne satt dit. Arne Aunhaug (nok en debutant) fortsatte inn til Ranheim. Tor Andre løp langs den flotte ladestien til Lade. Sjarmøretappen inn til mål fikk 9-åringen Haakon Oddebug.

Brynjar åpnet showet i Levanger for 1.laget, med 7,5km med motbakke i sterk motvind, med trøtte føtter etter 3 etapper fra før, MEN det så ikke ut til å hefte veldig :-) Ole Arnold hentet inn teten igjen på etappen til Ronglan, før Tore NESTEN holdt posisjonen til Åsen. Da var det greit med friske føtter i Ådne ned til Åsenfjord, hvor Lars Ove sto klar til å gyve løs på den tøffe kuperte løypa over til Fættenfjord. Ole Arnold førte pinnen videre til Steinvikholmen (som forøvrig inneholder knapt 4 km med artig stiløping!), før Jonas gav løs på den bratte motbakken retning Framnes (noe han kan veldig godt!). Da var det Geir sin tur, som løp sin siste etappe ned til Stjørdal. Håvard fikk bakkeetappen opp til Gevingåsen, og selvfølgelig skulle Jan Ståle løpe ned igjen retning Hommelvik. På langetappen til Malvik fikk vi hjelp av aurgjeldingen Toralf Neraas. Eirik løp veldig bra til Ranheim, der Fredrik løp langs den flotte Ladestien til Lade. Haakon fikk æren av å løpe sisteetappen. Og her må vi lære oss først som sist at vi følgeløpere må varmes opp for vi skal klare å henge på Håkon i spurten inn til mål :p Og det må sies at det er ikke mange 10-åringer i Norge som løper under 4 min på kilometeren!

En artig detalj var at 2. laget vekslet like før 1.laget på Lade. Dermed var det veldig spennende for oss i målområdet. Hadde Haakon nok forsprang? Kanskje kom de samtidig? Det ville vært veldig kult! Men konkurranseinstinktet tok overhånd :-) Håkon løper langt fortere enn 10åringer flest, og passerte sin yngre navnebror underveis.

Det at KIL skulle stille med eget damelag på siste dagen var vel nesten årets største prestasjon.
Ingrid og Åse startet som nevnt dagen fra Levanger til Ronglan. Ragnhild (utnevnt til årets potet) tredde på seg sitt 3. startnummer (!) og tok med pinnen videre til Åsen.
Ingeborg S Hageskal debuterte ned til Åsenfjord, og rapporter sier at dette var gøy! Pauline er damen vi tyr til når bratte bakker skal forseres, og ble sendt ut på bratte opplevelser over til Fættenfjord. Løping trenger ikke være en dans på roser, Lena fikk en kneskade underveis på sin tur til Steinvikholmen. Stor kudos for at hun klarte å fullføre! Mary tok imot pinnen på Steinvikholmen og fortsatte (på sin 3.etappe) til Framnes. Turen fra Levanger til Trondheim består av flere lange etapper, og Marit fikk en av dem, en fin tur ned til Stjørdal. Vi hyret inn Anniken Hagen Berg til å løpe opp til Gevingåsen. Her sto Astrid klar. Det er ikke alle som er klar for å løpe 9 km et par måneder etter fødsel! Det må i så fall være Marit Bjørgen, og Astrid. Og hun så egentlig like blid ut idet hun passerte ved sjøkanten i Hommelvik.

Epler detter som kjent ikke veldig langt fra stammen, Anna Beate lot sortbeltet ligge hjemme og la ut på dagens lengste tur, til Malvik. Vi lar ikke 3.plasser på Ørasprinten gå upåaktet hen, så Marthe Korsvoll headhuntet vi til å løpe inn til Ranheim.
Roy Ståle hadde heldigvis med spreke supportere, som bidro sterkt på sine lag. May-Grethe løp Ladestien for damelaget. Og Åse var prikken over i-en, til å fullføre et damelag fra KIL, for første gang på 20 år. Kjempeartig at vi har såpass mange spreke damer igjen!

1.laget havnet til slutt på 16.plass totalt av 164 lag. Nok en sterk prestasjon.

Mange bilder fra turen er lagt ut på følgende side:

>> https://1drv.ms/f/s!AvNGU3Dr82_5mnSU_FpBYIWs5SW1

Og resultater finnes på nettsiden til arrangøren:

>> http://www.st-olavsloppet.com/listorresultat/resultat-2016/

Etterord

KIL har fortsatt litt for få løpere selv til å klare å gjennomføre hele turen selv, så vi må rette en STOR TAKK til Knut Ove, Knut Ole, Tor Andre, Sivert, Hege, Fredrik, Iver, Toralf, Anniken og Asle for super innsats underveis! Dette har vi ikke klart uten deres hjelp.

Årets kommentar kom fra en av våre juniorer, som lurte på hva HAN har gjort for å fortjene dette (etter å ha gått gjennom høydeprofilen på sine etapper, og funnet ut at han har fått nesten alt som var av bratte bakker..). Vel, man kan jo starte med å løpe litt saktere på motbakkeintervallene framover?? :D

Rent sportslig var det mange gode løp, så mange at det blir litt feil å dra fram enkeltpersoner. Likevel var det veldig hyggelig at Eirik framsto som en solid løper igjen, kudos for et flott comeback og offensiv innstilling!

Som vanlig tok laglederne Ole Arnold og Geir hånd om "Låpp-logistikken" underveis. En ting er å sette opp lagene sånn at vi har løpere på hver etappe. Samtidig må vi ha en plan på hvordan vi skal få løperne ut til sine etapper, håndtere skifteklær og plukke opp løperne etter endt dyst. Nå som vi har flere lag med, som starter på ulike tidspunkt, så er dette en komplisert kabal å få til å gå opp. Heldigvis har vi med oss en rekke støttespillere og sjåfører. Vil spesielt rekke en stor takk til Torstein og Ingebjørg, som nok en gang ble med oss og bidro der det trengtes.

Overnattingsopplegget fungerte veldig fint. De som var satt opp på de første etappene fra Østersund overnattet første natta der, ellers hadde vi rimelig og god overnatting i leiligheter i Åre. Siste natta på folkehøgskolen i Skogn (som lå like ved første veksling på siste dagen).

Hva er det som gjør at St.Olavsloppet er så innmari kult, at vi som er med blir helt hekta og blir med år etter år??

Kanskje har det noe med følelser å gjøre. Under St.Olavsloppet er vi innom HELE spekteret. Vi er på tur i lag, gjør ting i lag, blør litt for drakta, lykkes. Gåsehud, andrenalin. Og den sosiale biten er helt klart viktig.

At vi nå klarer å mønstre flere lag gir opplevelsen en helt ny dimensjon. Nå treffer vi kjentfolk hele veien. Mange flere er med og heier på hverandre.

Framtiden?

Syns det bor mye i laget. Vi har en rekke unge løpere som løper bedre og bedre fra år til år.

Kanskje kan vi satse på rent klubblag. I år hadde vi med 4 som ikke er medlemmer i KIL. Dersom vi klarer å erstatte disse med klubbløpere, og samtidig prestere like bra, så vil vi kanskje få noen flere tusenlapper fra premiepotten!

Men det må sies at 2 av de eldste på 1.laget (Geir og Ole A) sto for mer enn 10 raske mil til sammen. Det er naturlig utvikling at dette tallet vil synke en god del etter hvert, så det blir viktig med god rekruttering framover :-)

Er det mulig å få til rent damelag hele veien? Og ønsker vi det? I prinsippet har det vært veldig kult! Men en del må naturlig nok løpe en god del ut av komfortsona når det gjelder lengde. Det er enkelte litt lange etapper som må fylles. Og det blir såklart utfordrende å fylle opp 16 etapper på stafettens første dag, når vi er lengst bort hjemmefra, midt i uka.

Neste år runder St.Olavsoppet 30 år. Ser ikke bort fra at det blir gjort litt ekstra ut av stafetten da. Og vi skal absolutt være med på feiringen.

Vedlegg